Julia F. Klausen: «Jeg er ikke min mors datter. Historien om en tapt barndom og veien til eget liv» (Kagge, 2025)
«Det holdt ikke lenger at jeg bare jattet med, nå ville hun ha mine meninger også», skriver Julia F. Klausen i innledningen til sin bok Jeg er ikke min mors datter.
Boken er ikke en offerfortelling, men et vitnesbyrd om å finne livsmot og stå på tross alt. Som datter av kvinnen som nå omtales som «Norges Farligste kvinne», trer hun nå ut av skyggene og setter ord på hvordan det har vært, og er å være det eldste barnet til «syvbarnsmoren». I en tid hvor true crime-fortellinger er svært populære, og behovet om å få vite alle detaljene synes umettelig, er Klausens bok en tankevekkende og stødig utgivelse.
På en lavmælt, mellommenneskelig, saklig og nøktern måte skriver forteller hun om en krevende og vanskelig oppvekst, og veien fram til erkjennelsen av at moren nok er så farlig som dommene mot henne tilsier. Hun forteller om hvordan det er å oppleve at morens forbrytelser er førstesidestoff og hovedoppslag i mediene over lang tid, og om den vanskelige veien mot erkjennelse og selvrespekt.
